På torsdag 17. oktober åpnet endelig tunnelen mellom Storjord og Junkerdal. Likevel er folk i Saltdal forbannet? Til Saltenposten 7. september uttalte ordfører Rune Berg: «Den nye tunellen vil bli åpnet med et navn som Saltdalingene ikke vil ha». Statens kartverk har imidlertid stått på sitt om at tunnelen i tillegg til Girnotunælla, også skal hete Kjernfjelltunnelen. Så hva er uenigheten mellom forvaltning og bygdefolk tuftet på – historikk eller følelser?
Ronald Nystad-Rusaanes FOTO: Maria Söderberg
I en tid hvor respekten for de opprinnelige samiske stedsnavn stadig opplyser våre veier, er det oppsiktsvekkende hvordan den samiske opprinnelsen fortsatt kan ugyldiggjøres. For de historiske linjene rundt Kjernfjellet er klokkeklare. Urbefolkningens betydning av fjellet som Girno; henviser til å samle rein i et gjerde som en kjerne, og viser at beslutningen om Kjernfjelltunnelen er helt på sin plass. Skulle man kritisere Kartverket for noe, er det at de her har brukt et Luleåsamisk ord i et Piteåsamisk område; hvor kjerne heter Girdno.
Ordføreren refererer til «tilgjengelig litteratur» hvor det heter «Kjerne-Fjeldet» i 1835, «Kjørnfjeld» i 1865, «Kjernefjellet» i 1916 og «Tjørnfjellet» i 1976. Oversikten viser at uttrykket «Tjernfjellet» definitivt er av nyere dato. Noen logisk sammenheng gir jo heller ikke siste navn annet at fjellet inneholder et tjern, som fra gammelt av har vært kalt Kjernfjelltjønna. Hvis ikke – ville det jo blitt Tjernfjelltjernet. Hvilken mening gir det?
I Ole Tobias Olsens kart over Saltfjellet fra 1876 angående alternative ruter for Nordlandsbanen, er det heller ingen tvil om at fjellets skrivemåte er «Kjern». Noen år etterpå bor Saltdalens store krøniker og skogvokter Axel Hagemann i fjellets nabogrend på Storjord. I sin dagbok «1880-1881 Fauna Saltdali: ensis Storjordiania specifica Zoologiske Optegnelser fra Saltdalen (c 67 n por)», heter det om junkerdalingen Nils Solvaagli på jakt etter oteren, som kom «fra Balvand tassende»: «En anden gang forfulgte Nils den over Kjernfjeld, en anden gang i Ura, hvor den netop havde taget en stor Lax, dog begge gange uden at fange den.»
I sin bok fra 1886: «Under polarkredsen. Naturskildringer og naturhistoriske skisser fra Nordlands indre dale» åpner Hagemann med et kapittel om Junkerdalsuren: «Denne er ingen ur i den forstand, men en uhyre kløft mellem Solvaagfjeld og Kjærnfjeld.» Hagemann presiserer at i gamle dager var det ikke så vanlig å reise til Junkerdalen «som nu», og at dalen kun var besøkt «af lapperne, som her havde station paa sine reiser mellem fjeldene.» Det var samene og ikke dalfolket som navnga fjell og steder etter utseende og i forhold til å overleve ute i naturen. Navnene kunne bli valgt fra reinens vandringer i naturen, akkurat som de mange uttrykkene for snø, is og skare gir sin mening fra klovenes tråkk.
En parallell finnes i en sidedal til dette området i Skaiti, Tjårrisdalen. Her ligger en flere kilometer lang bakke kalt Leipibakken. Navnet har kommet etter de svenske flyttsamene som kom her på våren, slo opp sine telt og hadde tilgang på både simlemelk, vann og brensel for å bake brød. Og som leipi er et samisk ord for brød, er det ut fra terrenget blitt et samisknorsk navn på kartet.
Skulle Kartverket følge den samme logikk om Leipibakken som på den nye tunnelen, kunne navnet blitt Girdnotunellen. Da ville vi alle – både saltdalinger og turister blitt opplyst om vår felles historie. Mange navn på steder som er av samisk opprinnelse, er gjennom tiden blitt påvirket av både «lapper og bumænd», men uten at stedsnavnets egentlige mening er gått tapt.
Et eksempel på dette er de to Sergaelvene som renner ut i Nordre Bjøllåvatnet. Navnet på elvene henviser til vidjekratt og Vidjevatnan, og på samisk fra norgeskart.no heter det sildrende isvannet «Siergga». På folkemunne har hytten som står der fått navnet Serga. Et vakkert og poetisk navn som også Kjernfjellet, eller Girdnofjellet kan være det.
Gratulerer med Girnotunælla!
Av Ronald Nystad Rusaanes. Han är litteraturvetare, lokalhistoriker och ledare för litteraturfestivalen Det Vilde Ord. Bosatt i Rusånes, Røkland